Idag vil jeg prate litt om norsk grammatikk. Ja, jeg er grammatikk-nazi selv om det hender at jeg “slip up” innimellom.

“Bli med på sjino,” sies det, og “sjøttet er mørt”. Kj- og sj-lyden blir mer og mer blandet om hverandre, og særlig da hos ungdommen i vår tid. Kanskje i fremtiden vil ikke kj-lyden finnes lenger. Den viktigste årsaken her ligger nok i Norges innvandrerbefolkning. Et helt nytt språk er litt av en utfordring å mestre, det sies som så at norsk er et av de vanskeligste språkene å lære seg. Med slike lumske feller som kj- og sj-lyden er det aldeles ikke merkelig at de heller velger den enkleste versjonen med s. Barn og ungdom som er så lett mottakelige for forandringer vil naturligvis plukke opp disse nye uttalemåtene i kontakt med innvandrerbarn og -ungdom.

Når ungdommen først har fått det i se gå si sj istedenfor kj, vil de raskt oppleve hvor mye enklere og energibesvarende det er å bytte ut kj med sj. For å uttale kj-lyden må de dytte tunga opp mot ganen for deretter å presse mot nesten lukkede tenner, noe som er mer anstrengende enn bare å bite sammen tennene og “blåse” (jeg testet ut dette selv under bokmålstentamen). Dette kan kanskje forklare hvordan ungdommen stadig “glemmer” å uttale kj-lyden, selv om de egentlig kjenner den godt og vil servere deg et praktfullt eksempel om du spør etter den. Det innebærer ubevisst mye mindre anstrengelse å si sj, noe som fører til bedre flyt og dermed gjør det mer naturlig å si, som i f.eks. sjole istedenfor kjole.

I tillegg kommer fremmedord inn og gir innflytelse, og det er da særlig den engelske sh-lyden i shake og ship som er identisk med den norske sj-lyden som ødelegger. Ungdommen bir utsatt for sj-lyden i mye større grad på grunn av dens “internasjonalitet”, mens kj-lyden — som virker mer eller mindre særegent norsk eller skandinavisk og dermed mindre brukt — blir satt i skyggen og “glemt”.

Men så kommer spørsmålet; skal vi gjøre noe med det? Skal vi stå ved sidelinja og se stumt på at en del av vårt språk svinner hen? Eller skal vi ta opp kampen for å redde kj-lyden mens vi fortsatt kan? Som “språk-nazi” og delvis nasjonalromantisk sier jeg at vi skal gå til aksjon før det er for sent. Venter vi for lenge, vil overtakelsen av sj bli for permanent og varig til å forandres på.

Ofte trengs det ikke mye; en liten påminnelse, en liten diskrét rettelse? Foreldre med norsk bakgrunn kan gjerne rette pent på sine poder og prinsesser når de hører en sj-lyd snike seg inn der den ikke hører hjemme. Drastiske tiltak som involverer hele nasjonen og omlegging av læreplaner er ikke nødvendig. Med tiden vil all påminnelsen ha blitt så innprentet at barna retter seg selv naturlig. Foreldre med utenlandsk bakgrunn vil naturligvis kanskje ha problemer med dette. I alle tilfeller er det mer sannsynlig at barna retter på foreldrene da de unge er mer i kontakt med norsk språk gjennom skole og fritidsaktiviteter.

Lærere, særlig norsklærere, kan med fordel gjøre det samme da de er utdannet nettopp for å lære bort og rette på feil. Sj-lyd der det skal være kj-lyd er tross alt en faktisk feil. Likevel må det ikke bli for “nazi” der karakterer og vurderinger på noen måte blir redusert, det er kun ment som en rettende påminnelse som skal gi resultater i et langsiktig løp. Blir en innprentet dag ut og dag inn vil en til slutt lære.

Det vil være viktig for eleven å kunne skille kj- og sj-lyden, særlig med tanke på konsekvensene for skriftmålet. Blir eleven for vant med å si sj for kj, kan det resultere i at eleven ikke lenger vil være i stand til å vurdere når en skal bruke kj, k eller skj. Eleven vil da slite med rettskriving, og ressurser som kunne ha blitt brukt til noe mer vettugt blir satt til å rette elementær grammatikk på et nivå hvor eleven egentlig skulle ha visst bedre.

I tillegg til skriftmålet kommer verbale misfårståelser inn hvor to relativt like ord kan forveksles med hverandre, slik som i kjede og skjede. Den eneste fonotiske forskjellen ligger i kj- og sj-lyden, men avhengig av hvilken lyd du bruker, vil det bety to helt forskjellige ting. Se for deg nå at du forteller noen om det fantastisk nye kjedet ditt. Selvfølgelig snakker du om gulltråden som ligger og blinker rundt halsen din, men for alle andre vil det høres ut som om du snakker om et langt mer intimt område. Og det bare fordi du sa sj istedenfor kj.

For å unngå liknende flauser i fremtiden hos våre nye arbeidsgivere og overkjøring av kapasitet hos lærerstaben, er det viktig at vi gjør noe med saken. Start idag, rett på våre lillebrødre og -søstre når vi hører en lumsk sj der den ikke skal være.

La oss rette på oss selv og bli med på kino.