Helt siden den kvelden jeg skrev det ene essayet, har det ligget en liten musé gjemt bak en av mine fortsatt lysebrune hårlokker og ventet på at jeg skulle innse noe. Ventet på at lyset skulle åpenbare seg for meg slik at hun kunne titte fram fra det isolerte slottet hun var fanget i. Jeg innså det ikke før for et par dager siden da Ngoc stappet et par sorte ørepropper inn i ørene på meg og nærmest tvangsfora meg med en sang hun mente var vakker.
Sangen innledet med enkel, vakker og så smått hjerteskjærende piano. Du kunne ikke høre tragedien i stykket riktig enda, men smaken av dommedag lå der under de vage notene. Strykeinstrumentene gjorde sin inntreden, og en ung mannsstemme krøp hviskende inn mellom tonene:

Etter å ha lett opp resten av de få replikkene som ble sagt iløpet av instrumentalstykket, forstod jeg endelig at jeg alltid visste det. Jeg har alltid visst det siden den kvelden. Det var og er fortsatt ingen vei tilbake. Jeg må lese Romeo and Juliet. Jeg må skaffe meg originalversjonen slik Shakespeare skrev den. Intet mindre.

“Kjærligheten er død,” sa Bård idag etter mine entusiasiske siteringer fra klassikeren.

O Destiny o destiny.
Why was I not given birth in earlier time of man!
Wherefore does my being excist
In times where blossoms of brilliant love seem withered
And scattered beyond thy sight.

ROMEO:
Did my heart love till now? Foreswear it, sight!
For I never saw true beauty till this night.

Is she a Capulet?

NURSE:
His name is Romeo, and a Montague,
The only son of your great enemy.

JULIET:
My only love sprung from my only hate!
Too early seen unknown, and known too late!
Prodigious birth of love it is to me
That I must love a loathèd enemy.

• Romeo and Juliet Love Theme – Kissing You (instrumental)

Hører på: Romeo and Juliet Love Theme – Kissing You (instrumental)
Leser: Harry Potter og ildbegeret av J. K. Rowling (Br. fantasy)
Ser på: -

Oppdateringer:
Ingen