48 timer før eksamen ble denne oppgaven trukket:

Menneskeverdet kan begrunnes på ulike måter. Gjør rede for sentrale begrunnelser for menneskeverdet i kristendommen, islam og livssynshumanismen. I svaret ditt skal du sette disse begrunnelsene inn i religionens eller livssynets helhetssyn. Forklar ut fra din forståelse av religion hvordan den både kan brukes til å verne om liv og ødelegge liv. I svaret ditt skal du legge vekt på hva som kjennetegner religionens funksjon og komme med konkrete eksempler.

52 timer senere.

“Ja, dette er jo en solid karakter i toppsjiktet.” Med elleville sommerfugler i magen og skyhøye forhåpninger stod jeg og trippet foran sensor i dommedagens time. Alle fem eksamenskandidater hadde gjort unna sitt, og vi ble kalt inn én og én for å få høre dommen. “Jeg har gitt deg karakteren 5.”

Noe knuste innvendig.

Jeg skal ikke benekte at jeg ble en smule skuffet da jeg virkelig satset på toppkarakter. Jeg tror han kunne lese skuffelsen i ansiktet mitt, enda jeg jobbet iherdig for å opprettholde pokerfjeset, for han var rask med å forsikre meg om at dette var en “sterk og solid femmer”. Men hva hjelper det meg om den er svak eller sterk når det bare kommer til å stå 5 på vitnemålet? Som begrunnelse for hvorfor han ikke ga meg en sekser, pekte han ut at jeg hadde eh.. bommet litt på en liten del av eksamensoppgaven min og i tillegg kunne ha vært litt mer tydelig/konkret på det siste sinnsyke spørsmålet han stilte meg (eksamen bestod av 15 min. presentasjon + 15 min. spørrerunde). Jeg driver ikke med gjøn når jeg sier at han hadde noen “sinnsyke” spørsmål. Spørsmål som jeg kunne satt meg ned med og fundert over, ikke spørsmål som jeg skulle ha kastet sammen et svar på i løpet av sekunder! Likevel følte jeg at det jeg fikk rasket sammen av tanker var både reflektert og betenkt nok…

Jeg skal nå likevel ikke klage. Han ga meg mye skryt for hvor “flink” jeg var. Hvor mye han legger i ordet “flink” aner nå ikke jeg, men forhåpentligvis var det mer enn hva et dagligdags “flink” uttrykker. Det gjorde meg ekstra glad da han slo fast at “slik skryt gir jeg ikke til hvem som helst”. Jeg liker han, jeg. Han var en dyp og filosofisk lærer.

Gratulerer, Kvamme, med sekseren! Den har du virkelig fortjent! (Denne jenta kom gråtende ut av klasserommet, mer ydmyk jente skal du lete lenge etter!)

Til slutt vil jeg gjerne takke Audhild, min fantastiske religionslærer, for at hun fra og med første time – uten å være klar over det selv – klarte å vise meg at religionsfaget ikke trenger å være noe sabla herk. Nei, jeg har ikke blitt omvendt av noe slag, jeg er fortsatt den svært sekulære buddhisten jeg alltid har vært!

English-speaking readers: all my exams are over, and I have officially finished High School/Upper Secondary School. Well, not officially, since the ceremony hasn’t been held yet.. But in a practical sense, I have :)

Hører på: Secret Garden – Fields of Fortune
Leser: City of Bones (The Mortal Instruments: Book One) by Cassandra Clare (Am. fantasy)
Ser på:

Oppdateringer:
None