Den gang da jeg ennå var en flittig skoleelev i VGS og storkoste meg i norsktimene, var jeg sånn halvveis grammatikknazi. Jeg likte å skrive grammatisk riktig selv om det ikke alltid var like vellykket, lot alle få vite at jeg ikke kunne fordra alt som angikk SMS-språk, chat eller l33t (jeg bruker faktisk heller mer penger enn å forkorte ordene mine i tekstmeldinger), og jeg forgudet tegnsetting. Desverre har jeg den dag idag fortsatt problemer med en liten rakker kalt komma.

Nå som jeg har flyttet over innsjøen og ikke lenger bruker moderspråket like flittig som før, har det grammatiske monsteret blitt nokså puslete og slurvete. I tillegg er engelskmennene verre enn verst på å fortkorte ned alt og ingenting, men det er jeg pent nødt til å finne meg i. Britene blir jo så raskt fornærmet, vet dere.

Uansett skulle jeg snakke om grammatikk, og da spesielt om tegnsetting! Jeg er klar over at et godt kakestykke i min generasjon har et usunt kjærlighetsforhold til utrops- og spørsmålstegn (tegnene opptrer gjerne i mangfold og kombinasjoner), men jeg har da altså lagt elsk på de noe mer utradisjonelle semikolon (;), tanketegn; den lange versjonen mdash (—) og punktum (.). Jeg får simpelthen ikke nok av de, og er sikker på at jeg har voldtatt de mer enn nødvendig det siste halvåret!

Tanketegn ser visuelt bra ut og er fantastisk når en trenger en strategisk kunstpause, semikolon har jeg ingen forklaring på hvorfor er så gøyalt – det bare er det, og punktum er jeg rett og slett veldig glad i fordi jeg liker å stykke opp setningene mine for å gjøre de mer (unødvendig) dramatiske.

Nuvel, har dere noen favoritter, eller er forkjempere for noe spesielt i den norske grammatikken? Selv irriterer jeg meg stort over orddeling!

PS. Jeg har en erkjennelse å tilstå: så sent som igår brukte jeg hele to spørsmålstegn etter hverandre i et sjokkert spørsmål til TriMN, men det stakk i hjertet.

Related Posts

No related posts.

Tags: grammatikk, punktum, semikolon, tanketegn, tegnsetting

This entry was posted on Sunday, December 27th, 2009 at 17:04 and is filed under Kiyu's ramblings. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.